Velkommen til Min blogg Alle sammen!:)
Dette er en klasseblogg, som vi driver med i Norsk timen litt chill egentlig:)
SCARFACE
Alle med litt sans for film kjenner til Scarface, og vet også at Tony Montana er blant Al Pacinos mest berømte karakterer. Scarface ble først og fremst kjent for de sterke voldsscenene, men dette er faktisk en meget god film - ikke bare (som enkelte kritikere ville ha det til) nok en "voldsfilm". Dette er det siste begrepet undertegnede ville ha brukt på Scarface, men man kan kanskje si at verden ikke var riktig klar for filmen da den kom i 1983.
I 1980 åpnet Fidel Castro havnen ved Mariel i Cuba, slik at alle som ønsket det kunne dra til sine slektninger i USA. Det viste seg at hans egentlige hensikt med dette var å kvitte seg med bermen fra de lavere sosiale lag, og det hele endte blant annet med at cirka 25.000 mennesker med kriminelt rulleblad kom seg fram til kysten av USA. (Dette er den historiske biten av filmen; resten er diktet opp av manusforfatteren Oliver Stone.) Tony Montana er blant de som kommer seg over til USA, og ved å drepe en mann i flyktningeleiren på oppdrag fra en annen mann ved navn Frank Lopez, får han oppholdstillatelse sammen med flere andre.
Tony har store planer om å involvere seg i narkotikahandelen i Miami, og Tonys nærmeste venn, Manny, klarer til slutt å ordne nok en jobb fra samme arbeidsgiver. Denne gangen er det imidlertid litt annerledes. De får i oppdrag å handle kokain fra noen columbianere, og dette blir betraktet som en svært farlig affære. Det hele ender med tre døde columbianere, og Tony blir en venn fattigere. Columbianernes kokain gir han som gave til Frank Lopez, som blir meget imponert over det han blir fortalt. Både Tony og Manny blir ansatt av Frank, og straks tjener de alle store penger på narkotikahandelen. På mange måter gjenspeiler historien den amerikanske drømmen. Tony hadde sin versjon, og det var den han fulgte - helt til det siste.
Temperamentet i skuespillet til Al Pacino er av svært sjelden størrelsesorden, og det samme gjelder kynismen som karakteren har. Tony Montana er ikke fullstendig umenneskelig, men for å nå sine mål går han omtrent ikke av veien for noen, eller noe. Filmen hadde nok vært en helt annen uten Al Pacinos evne til å formidle sinnstilstanden til Tony så grundig. Men det er ikke bare Pacino som utmerker seg i Scarface. Blant annet fikk Michelle Pfeiffer sitt gjennombrudd takket være hennes rolle i filmen, og det var åpenbart ikke uten grunn. Hun spiller kvinnen til Frank Lopez, og viser allerede her stor modenhet som aktør. De skuespillerne som ikke var av kubansk opprinnelse måtte øve over lange tidsrom for å få til den kubansk-pregede engelsken, og få inn de typiske gestikuleringene. Slike detaljer må til for at alt skal virke troverdig, og det er ingen tvil om at det hjalp.
Det vi savner mest på den tekniske siden er 16:9-optimalisert bilde, og siden filmen er såpass gammel (og kjent!) burde bildet ha fått seg en liten overhaling. Bildet i sin nåværende tilstand er skarpt i enkelte scener, men nokså uskarpt i andre. Det har også en del rusk i seg. Lyden er bare i stereo, og er heller ikke så mye å skryte av. Vi savner litt mer fylde og definisjon, og ikke minst bedre utnyttelse av de to kanalene som er i bruk. Dette er en såkalt "Special Edition" som kan skilte med en god del bonusmateriale. Vi finner en cirka 50 minutter lang dokumentar fra 1996, hvor Brian De Palma, Martin Bregman, Al Pacino, Oliver Stone og John A. Alonzo kommenterer filmen. I tillegg finnes det en del bortklipte scener, diverse tekstsider og trailere.
Selv om man ikke blir vist i detalj at folk blir kappet i biter med motorsag, er det ingen tvil om hva scenene skal forestille. Scarface er utvilsomt blant de råeste og mest voldelige filmer noensinne laget, men det er heller ingen tvil om at den samtidig holder en lang tale mot narkotika og de beskjeftigelser dette innbefatter. Imidlertid er dette først og fremst en meget spennende film - en klassisk gangsterfilm, som alle bør se.
FLERKULTUR
Hei:) Jeg hadde ett Inervju med mamma for litt siden om Hvordan og hvorfor henne og familien min kom til Norge som jeg vil legge ut på min blogg:)
1. Fortell kort om dine foreldres bakgrunn, hvorfor de reiste fra sine hjemland og i korte trekk hvordan og hvorfor de havnet i Norge??
( Arbeidsinnvandrer, asyl, flyktning, opphold på humanitært opphold)
- Mamma har gått på barneskolen i 5 år og på koranskole o 1 år. Mamma kom til Norge i 1983 pågrunn av dårlig økonomi. I 1983 kom mamma til Norge som Arbeidsinnvandrer. Henne kunne begynt på skole når henne kom til Norge, men bestefar gjordet alderen til onkel og mamma eldre sånn at de kunne begynne å jobbe og tjene penger med engang.
2. Ut ifra det som dine foreldre har fortalt deg: hvordan opplevde din far/mor å komme til Norge? Første inntrykk av den norske kulturen? Hvordan nordmenn tok i mot dem? Kom gjerne med konkrete eksempler.
- Mamma kom til Norge med Søstera, broren og søsken barna sine. Henne følte seg veldig rar, siden henne forventa ett finere land enn det henne så. Men henne så at det var mye nær Tyrkia. Det var veldig stille i Norge der henne bodde i Geithus, siden henne flytta fra en by i Tyrkia. Norge tok imot mamma og Familien min med åpne hender, de var veldig hjelpsomme og veldig glad i mamma og besteforeldrene mine.
3. Hvor godt integrert føler dine foreldre at de er i den norske kulturen? (at de kan delta på like fot med nordmenn i samfunnet: skole, jobb, politikk, fritid osv..) Hvor godt integrert føler du at du selv er? Hvis forskjell mellom dine foreldre og deg: Hva kan grunnen være?
- Henne føler seg litt kald mot den norske kulturen siden når de kom til Norge 1983 så var det norske folket veldig interessert i å se Tyrkiske maten og kulturen. Henne fortsetter sin Tyrkiske kultur for det meste. Jeg føler meg integrert til det norske kulturen, men jeg heller ikke glemmer min Morsmålskultur også.
4. Hva mener du selv er de viktigste forskjellene mellom førstegenerasjons og andre generasjons innvandrere?
- Den største forskjellen er språket, kommunikasjon kan man si.
5. Hvordan tror du dine barn blir i forhold til deg selv og dine foreldres kultur?
- Mer integrerte i kulturen, men tror ikke de kommer til å skje noe store endringer i språket.
